Vi har i utgangspunktet blitt utdannet fra conditionings, krefter og mandater som har formet vår oppfatning av verden og vår interaksjon med den. Fraser som "Du er på denne måten", "Du er som faren din", "Du er klønete" De betinget oss fra barndommen, og skapte et sett med oppfatninger om oss selv som ved mange anledninger er det falsk y begrensninger.
Problemet ligger i å legge mer vekt på det vi tror i stedet for det vi kan skape. Vår hjerne, som et læringsinstrument, har to grunnleggende medfødte kapasiteter: forståelse og hukommelse. Begge er avgjørende for prosess våre tidligere erfaringer, men vi bruker dem sjelden på en balansert måte.
Minne: Kongen i vårt sinn
Minnet tillater oss beholde erfaringer for å unngå farer og ta avgjørelser. Imidlertid har vi glorifisert minne, noe som gjør det til den sentrale aksen i våre liv. For eksempel, når vi observerer et tre, i stedet for å oppfatte det fullt ut, assimilerer vi det til allerede eksisterende minner eller kategorier i tankene våre. Denne mekanismen kan begrense vår evne til å leve i nåtiden, og låse oss inn i mønstre fra fortiden.
I stedet for å balansere hukommelse med forståelse, opplever vi ting gjennom filteret til våre tidligere erfaringer. Dette kan være nyttig for å unngå feil, men det kan også betinge vår måte å se verden på, begrense vår frihet å reagere på en original og ekte måte.
Kraften til forståelse
Mens hukommelsen beholder, tillater forståelse oss tolke, bli og leve fullt ut i nuet. Imidlertid har vi glemt denne essensielle kapasiteten i vårt sinn. Vi vet bare ikke ser, se på en blomst, et objekt eller et øyeblikk uten å omtolke det eller laste det med historiske betydninger.
Når vi lar sinnet vårt forstå uten bånd til fortiden, både vår indre verden som ytre blir de frie og spontane. I denne tilstanden er reaksjonene våre ubetingede, og vi kan samhandle med verden på en mer autentisk og kreativ.
Virkningen av tidligere erfaringer på nåværende oppfatning
Følelsene knyttet til våre tidligere erfaringer har en dyp innvirkning på våre beslutninger og hvordan vi tolker verden. I følge psykologiske studier kan disse erfaringene påvirke oss på to hovedmåter:
- Emosjonell skjevhet: Våre nåværende følelser kan være en forlengelse av det vi har opplevd, og generere automatiske reaksjoner på lignende omstendigheter.
- Utbredte minner: Minner om intense opplevelser, enten positive eller negative, betinger våre fremtidige valg og atferd.
Dual Processing Theory påpeker at sinnet vårt bruker to forskjellige systemer for å ta beslutninger: ett rask og intuitiv (System 1) og en annen sakte og bevisst (System 2). Akkumulerte erfaringer ligger i System 1, og påvirker våre raske og emosjonelle beslutninger, mens System 2 lar oss ta beslutninger mer analytisk og rasjonell.
Hvordan helbrede forholdet til fortiden
For å helbrede og lære av fortiden, er det avgjørende balanse minne og forståelse. Dette betyr å akseptere våre erfaringer som de var, uten å dømme dem eller forankre oss i dem. Aksept frigjør oss, og lar oss trekke ut nyttige leksjoner og gå videre.
For eksempel, i stedet for å være besatt av tidligere feil, kan vi det analysere hvordan disse formet oss til å ta bedre beslutninger i fremtiden. De psykoterapi og introspeksjon er også verdifulle verktøy for å identifisere skadelige mønstre og transformere dem til vekstmuligheter.
Når vi lar fortiden informere oss, i stedet for å kontrollere oss, blir vi aktive agenter for vår nåværende og bevisste byggere av fremtiden vår. Frihet ligger ikke i å glemme fortiden, men i å forstå den og bruke den til å skape en tilfredsstillende nåtid og en berikende fremtid.