Videregående studenter som fullførte et program av Mindfulness reduserte symptomer på depresjon, angst og stress opptil seks måneder etter programslutt. Ikke bare reduserte de dem, men det var mindre sannsynlig at de utviklet slike symptomer. Studien ble ledet av professor Filip Raes, fra fakultetet for psykologi og utdanningsvitenskap ved det katolske universitetet i Leuven (Belgia). Læreren er den første som undersøker Mindfulness i et stort utvalg av ungdommer i et miljø som skole.
Mindfulness er en form for meditasjon som er fokusert på å utøve oppmerksomhet. Depresjon har ofte sine røtter i en spiral av negative følelser og bekymringer. Når en person lærer å gjenkjenne disse følelsene raskere og tanker, kan han eller hun gripe inn før depresjonen manifesterer seg.
Mens Mindfulness har blitt testet og brukt mye hos pasienter med depresjon, dette er første gang denne metoden blir studert i en gruppe ungdommer i en skolebasert setting. Studien ble gjennomført på fem ungdomsskoler i Flandern, Belgia. mer enn 400 XNUMX studenter De mellom 13 og 20 år deltok i studien. Studentene ble delt inn i en testgruppe og en kontrollgruppe. Testgruppen fikk dette Mindfulness-programmet, og kontrollgruppen fikk ingen opplæring. Før studien fylte begge gruppene ut et spørreskjema for å oppdage og måle symptomer på depresjon, stress eller angst. Begge gruppene fylte ut spørreskjemaet igjen rett etter trening, og deretter en tredje gang seks måneder senere.
Før programmet startet hadde både testgruppen (21 %) og kontrollgruppen (24 %) en lignende prosentandel av elever med depressive symptomer. Etter Mindfulness-programmet var dette tallet betydelig lavere i testgruppen. 15 % mot 27 % i kontrollgruppen. Denne forskjellen vedvarte seks måneder etter trening: 16 % av testgruppen mot 31 % av kontrollgruppen.
Resultatene antyder det oppmerksom oppmerksomhet Det kan føre til en reduksjon i symptomer forbundet med depresjon, og dessuten beskytte mot videre utvikling av depresjonsrelaterte symptomer.
Hvordan programmet ble implementert i klasserommet
Opplæringen som ble gitt i klassen var strukturert og praktiskDen inkluderte veiledede instruksjoner for bevisst pust, øvelser av kroppsskanningplasser for dele erfaringer Etter trening, øyeblikk av grupperefleksjonkort inspirerende historier og psykoedukativ utdanning om stresset, depresjon y selvpleieDenne kombinasjonen, med regelmessige økter og enkle strategier, gjør det mulig for ungdom å utvikle selvregulering og vedvarende oppmerksomhetsevner i en hverdagskontekst som skolen.
- Bevisst pusting: Fokuser oppmerksomheten din på pusteflyten for å stabilisere sinnet ditt.
- Kroppsgjenkjenning: Legg merke til fysiske sanseinntrykk for å feste oppmerksomheten i nåtiden.
- Reflekterende dialog: normalisere vanskeligheter og forsterke emosjonell læring mellom jevnaldrende.
- Kort psykoedukasjon: Forstå hvordan stress og grubling forsterker det ubehag og hvilke ressurser som skal brukes.
Studiedesign og nøkkeltall
Forsøket brukte et design klynge randomisert (klasser og skoler), med eksperimentell gruppe y kontrollgruppe Uten inngripen. Mer enn fire hundre ungdommer fra ulike klasserom i Flandern deltok. Målinger ble foretatt. før programmet, rett etter og seks månederReduksjonen i depressive, angst- og stresssymptomer var konsistent og vedvarende, noe som tyder på sekundære forebyggende effekter. For lesere som er interessert i metodikken, er den akademiske artikkelen tilgjengelig på DOI-en: http://dx.doi.org/10.1007/s12671-013-0202-1.
Dette resultatmønsteret er i samsvar med meta-analyse og forsøk som har evaluert mindfulness-baserte intervensjoner I barne- og ungdomspopulasjonen: sammenlignet med vanlig behandling observeres forbedringer i oppmerksomhet, utkastende funksjon, angst/stress y depressive symptomer, med anbefalingen om å fortsette å akkumulere bevis og store utvalg for å styrke robustheten til funnene.
Hva sier kliniske retningslinjer og sammenlignende bevis?
Veiledningene og dokumentasjonssammendragene plasserer Kognitiv atferdsterapi (CBT) som en psykologisk behandling av frontlinjen for angstlidelser hos barn og ungdombåde individuelt og i grupper. Mindfulness-baserte intervensjoner (MBI) er verdsatt som komplement Det er nyttig og kan redusere symptomer og forbedre velvære, spesielt i pedagogiske og forebyggende sammenhenger, selv om videre forskning på den spesifikke effekten ved diagnose oppfordres.
- TCC: Det øker remisjonsratene og forbedrer symptomene; kombinasjonen av kognitiv atferdsterapi og farmakoterapi kan forbedre klinisk respons i utvalgte tilfeller.
- Tankefullhet: nyttig for følelsesmessig regulering, reduksjon av stresset y angstLovende bevis i skoler og som støtte for psykisk helse.
- Fornuftige anbefalinger: under spesifikke forhold som f.eks. sosial angstNoen retningslinjer anbefaler ikke mindfulness rutinemessig, og prioriterer fokusert CBT.
Det finnes studier med ungdom i kliniske settinger (f.eks. mindfulness-basert stressreduksjon lagt til vanlig behandling) som har vist reduksjoner i tilstandsangst, depressive symptomer, opplevd stress og indikatorer på paranoia, som forsterker IBMs rolle som en intervensjon vedlagte levedyktig.
Praktiske ideer for å introdusere mindfulness i klasserommet
Tallrike utdanningserfaringer, inkludert konkrete prosjekter mindfulness i skoleneDe viser at små, velstrukturerte doser gir konkrete fordeler for klasseromsklimaet og trivselen. Noen forslag som er enkle å implementere er:
- Åpningsritual (5 minutter): Kort bevisst pust for å fokusere oppmerksomheten før du starter.
- Emosjonelle kontroller: stopper opp for å legge merke til hvordan jeg føler meg og å sette navn på følelser uten å dømme.
- Returner høflig: trene gå tilbake til oppgaven Når distraksjon dukker opp, uten irettesettelser.
- Kreativ egenomsorg: fargelegging, uttrykksfull skriving eller guidet kroppsskanning for å integrere introspeksjon.
- Respektfulle grenser: Øv på å si «nei» respektfullt for å styrke deg selvsikkerhet og følelsesmessig trygghet.
Parallelt med utviklingen av undervisningsferdigheter Mindfulness fremmer stressmestring for lærere, empati og resiliens gitt klasserommets kompleksitet, med en potensiell indirekte effekt på gruppens prestasjoner og klima.
Forebyggende tilnærminger i skolene basert på mindfulness har også blitt testet, som for eksempel Aksept- og forpliktelsesterapi hos elever på videregående skole, og gruppeformater fokusert på angst i skolemiljøer, noe som indikerer gjennomførbarhet, god aksept og relevante effektstørrelser, noe som baner vei for større studier.
Bevis tyder på at det å innlemme korte, regelmessige og tilpassede rutiner Mindfulness-programmer i skolene kan bidra til å redusere depressive symptomer, angst og stress hos ungdom, samtidig som ferdighetene til selvbevissthet y selvreguleringKognitiv atferdsterapi (KAT) er fortsatt den kliniske referansen for angstlidelser, og mindfulness fungerer som en komplementær pedagogisk og terapeutisk alliert som gir merverdi innen forebygging og velvære.