El selvmord Det er en menneskelig tragedie som berører millioner av mennesker over hele verden, og Grønland, den største øya på planeten, er intet unntak. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj den høye selvmordsraten på Grønland, et fenomen som mer enn et personlig problem har blitt et nasjonal krise.
Det alarmerende panoramaet av selvmord på Grønland
De siste tiårene har Grønland toppet den globale selvmordsstatistikken. Den danske regjeringen og ulike lokale organisasjoner anslår at den årlige selvmordsraten varierer mellom 80 120 og XNUMX XNUMX mennesker for hver 100.000 XNUMX innbyggere. Disse tallene står i drastisk kontrast til verdensgjennomsnittet på 9 per 100.000 XNUMX innbyggere, og peker på et dypt og mangefasettert problem.
En av de mest bekymringsfulle dataene er at unge, spesielt menn mellom 15 og 24 år, er den mest berørte demografien. I denne aldersgruppen skyter selvmord i været i et alarmerende tempo, og viser en direkte sammenheng med mangelen på perspektiver, isolasjon og sosiale problemer som ligger i den grønlandske konteksten.
Faktorer som bidrar til selvmord på Grønland
Ekstrem ensomhet og geografisk isolasjon
Grønland er et stort og øde land, med en befolkning på bare 56.000 innbyggere spredt i små samfunn langs kysten. Denne fysiske isolasjonen oversettes til sosial isolasjon, og genererer en følelse av ekstrem ensomhet i en stor del av befolkningen.
Effekten av modernisering
Siden 1960-tallet har Grønland opplevd tvungen modernisering, noe som har ført til at mange inuittsamfunn har blitt rykket opp med rot og skilt fra sine kulturelle tradisjoner. Store boligblokker i sovjetisk stil erstattet tradisjonelle igloer og trehus, og fratok grønlenderne sine kulturell identitet og tilknytning til naturen.
Modernisering førte også til vedtakelsen av en lønnsbasert økonomisk modell, som i stor grad eliminerte selvforsyning som kom fra jakt og fiske. Dette har skapt høy arbeidsledighet, fattigdom og sosial uro.
Psykiske helseproblemer og alkoholbruk
El alkoholisme Det er et endemisk problem på Grønland, spesielt i de mer avsidesliggende regionene. Kombinert med høye forekomster av vold i hjemmet, seksuelle overgrep og psykiske helseproblemer, gir det et dystert syn for de som ønsker å unnslippe en overveldende virkelighet.
Klimatiske faktorer
El Ekstremt vær og mangel på sol i vintermånedene kan påvirke humøret betydelig, og forverre sesongmessig depresjon. Overraskende nok har imidlertid selvmordstallene en tendens til å øke i sommermånedene, når dagslyset er konstant. Eksperter antyder at dette kan være relatert til endringer i døgnrytmer.
Vitnesbyrd og erfaringer fra lokalbefolkningen
På Grønland er det vanskelig å finne noen som ikke kjenner noen som har tatt sitt eget liv. Slik er tilfellet med Maliina Abelsen, en grønlandsk sosiolog, som uttalte: "Jeg kjenner mer enn 10 personer som har tatt den avgjørelsen, inkludert venner og nære bekjente."
For mange innbyggere er selvmord ikke bare et smertefullt tema, men er en del av dagliglivet. Det er historier om hele samfunn som ser deres sosiale struktur påvirket på grunn av konstant tap av sine yngste medlemmer.
Innsats for å bekjempe selvmord
forebyggingskampanjer
El grønlandsk regjering og ulike frivillige organisasjoner har iverksatt initiativer som hjelpelinjer, utdanningsprogrammer og bevisstgjøringskampanjer, som søker å redusere stigmaene knyttet til psykisk helse og fremme tilgang til støtteressurser.
Fellesskapsprosjekter
Det nasjonale programmet SAAFIK, lansert i 2011, gir medisinsk, psykologisk og sosial støtte til misbrukte barn. I tillegg programmer som SAPIIK De søker å redusere frafall i skolen og forbedre unges sosiale ferdigheter.
Redning av kulturell identitet
Den kulturelle renessansen blant inuit ungdom, som inkluderer tradisjoner som ansiktstatoveringer og tradisjonell tromming, er med på å gjenopprette stoltheten over røttene deres. Denne gjenforbindelsen med deres kultur gir en følelse av tilhørighet og et mer stabilt følelsesmessig grunnlag.
Håpets lys på Grønland
Til tross for vanskelighetene er det positive eksempler som viser at endring er mulig. Universitetet i Nuuk trener for tiden lokale psykologer, redusere avhengigheten av utenlandske eksperter. I tillegg gir samfunnsstøttenettverk og utvikling av kunstneriske og rekreasjonsaktiviteter nye muligheter for mennesker. sårbare befolkninger.
Å komme videre med å løse dette problemet vil kreve koordinert innsats som inkluderer utdanning, psykisk helse, kulturell redning og styrking av lokalsamfunn. Bare på denne måten kan virkningen av en krise som har ødelagt så mange grønlandske familier dempes.