Virkningen av fjernsyn på barnets hjerne Det er et tema som har skapt bekymring blant foreldre, lærere og forskere. Overdreven skjermtid kan forstyrre barns nevrokognitive utvikling, og påvirke nøkkelområder i deres læring, verbal evne, oppmerksomhet og sosial atferd.
Hvordan fjernsyn påvirker barns hjernestruktur
En studie utført av Tohoku University i Japan undersøker hvordan langvarig eksponering for TV kan endre hjernestrukturen til barn. MR-undersøkelser av 276 barn i alderen 5 til 18 år viste at de som brukte mer tid foran skjermen hadde en økning i grå materie av frontallappen, som paradoksalt nok er assosiert med lavere verbal evne. Dette understreker viktigheten av å forstå hvordan også barn lærer i ditt miljø.
Ulike undersøkelser har vist at barnets hjerne er i konstant utvikling, og overskudd rask visuell stimulering kan forårsake tilpasningsproblemer i det virkelige liv. Barn som er vant til raske endringer på TV kan utvikle problemer med å konsentrere seg om aktiviteter som krever et lavere tempo, for eksempel lesing eller klasseromslæring.
Påvirkning på følelsesmessig og fysisk helse
I tillegg til effektene på verbale og kognitive evner, Overdreven TV-titting påvirker barns følelsesmessige helse. På grunn av høy visuell stimulering kan barn utvikle en lavere toleranse for kjedsomhet, noe som påvirker deres kreativitet og evne til å leke selvstendig, et aspekt som er essensielt i Emosjonell utvikling barnslig.
Søvnproblemer
Langvarig eksponering for skjermer før leggetid påvirker søvnkvaliteten. Blått lys fra skjermer forstyrrer produksjonen av melatonin, som gjør det vanskelig å sovne og kan gi problemer i barnets utvikling og atferd.
Sosiale relasjoner og atferd
Barn som ser for mye på TV har en tendens til å samhandle mindre med familie og venner, noe som påvirker deres sosiale utvikling. I stedet for å lære å tolke menneskelige følelser i ekte interaksjoner, blir de utsatt for kunstige stimuli som ikke krever en ekte følelsesmessig respons. Denne situasjonen kan påvirke din oppførsel og sosialisering.
Langsiktige konsekvenser: oppmerksomhet og læring
Skjermmisbruk har vært knyttet til en økning i tilfeller av oppmerksomhetsproblemer. Barn som bruker for mye tid på digitalt innhold, kan få problemer med å holde fokus på lengre oppgaver på skolen.
- De raske endringene i TV-programmer kan føre til at barn forventer det samme nivået av stimulering i hverdagsmiljøet, noe som gjør det vanskelig å konsentrere seg om mindre dynamiske aktiviteter.
- Overeksponering for skjermer har til og med vært knyttet til en økning i symptomer forbundet med Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD).
- Studier tyder på at barn som ser mer på TV har lavere leseferdigheter og et mindre ordforråd, siden tiden viet til verbal interaksjon og lesing reduseres. Dette stemmer overens med virkningen som lesing i sin utvikling.
Tiltak for å redusere den negative effekten av TV
Selv om fjernsyn og skjermer er en del av det moderne livet, må bruken av dem reguleres for å unngå skadelige effekter på barns utvikling.
- Begrens skjermtid: American Academy of Pediatrics anbefaler at barn under to år unngår skjermer helt, mens for barn i alderen 2 til 5 bør tiden begrenses til en time daglig.
- Oppmuntre til aktiviteter utenfor skjermene: Symbolsk lek, lesing og samhandling med andre barn bidrar til å utvikle seg kognitive, sosiale og emosjonelle ferdigheter avgjørende.
- Unngå skjermer før sengetid: For å sikre en avslappende søvn, er det tilrådelig å slå av alle enheter i det minste en time før leggetid.
- Velg pedagogisk innhold: Ikke alle TV-programmer er skadelige. Det er innhold laget for å stimulere læring og kritisk tenking Hos barna.
- Oppmuntre familieinteraksjon: Å se på TV som en familie og diskutere innholdet bidrar til å forbedre forståelsen og utvikle et kritisk blikk hos barn.
Påvirkningen av fjernsyn på barnets hjerne er ubestridelig, men med moderat og overvåket bruk kan dens negative virkninger dempes og utviklingen av essensielle ferdigheter for dens vekst.
Å tilbringe mange timer foran fjernsynet påvirker helsen vår på mange måter, hovedsakelig synet vårt, og nå vet vi at hjernen vår gjør det også. Det påvirker også vårt stillesittende liv.